Behåens oppbygging og alle dens deler

1. Overcuper, i blant også kalt toppcuper. Toppcupene hjelper til med å forme bysten. Den hjelper også til med å holde bysten inntil kroppen ved hjelp av skulderbåndene. Dersom toppcupene er laget i et elastisk stoff, f.eks. stretchblonde, tilpasser cupene seg ofte etter din egen byste og den har litt mer fleksibilitet når det gjelder størrelsene. Dette er bra, dersom du eksempelvis har ulike størrelser på brystene. Noen ganger sitter det et tynt silikonbånd på innsiden langs overkanten på cuper med elastisk blonde. Dette gjøres for at cupene skal være formbestandige og sitte på plass.

2. Undercuper, i blant også kalt nedre cupdeler. Undercupene har til hensikt å løfte bysten opp og er en viktig del i den støtten cupene har. Enkelte ganger kan undercupene være forsterket med fôr eller vattering. Undercuper som er laget i stødig stoff, løfter bedre enn cuper i elastiske stoffer.

3. Cupsider. Det er langs sidene på cupene at det er eventuelle sidestøtter. Cupsidene hjelper til med å få brystene fremover/mot midten. Dersom cupene har sidestøtter hjelper dette til med å sentrere bysten, slik at den ikke «flyter» ut mot armhulene.

4. Sidesømmer. På enkelte behåer kan sidesømmene noen ganger være forsterket med en spiler. Avhengig av konstruksjon mangler ofte sidesømmene. I stedet er sidene og ryggen laget i ett stykke og danner en så kalt vinge.

5. Vinge. Et mer vanlig navn på disse delene er sider/rygg.

6. Ryggen. Ryggen til behåen og hvordan behåen sitter rundt kroppen står for mesteparten av støtten til behåen, faktisk mer enn cupene. Ryggen er elastisk, slik at behåen skal kunne føles behagelig når du bruker den. Den skal støtte, samtidig som den skal tilpasse seg etter kroppen. Ryggene er laget i mange forskjellige stoffer, med ulike grader av elastisitet og formbestandighet. De kan derfor ha forskjellige lengder, dersom du sammenligner to ulike behåer, til tross for at de har samme størrelse.

Ryggene finnes i flere forskjellige skjæringer, se figurene nedenfor. Fra venstre rett rygg, u-formet rygg og bryterrygg. Sistnevnte kalles også T-rygg eller «racer back».

7. Oppbygd rygg (leotard) heter det når skulderbåndene fortsetter hele veien ned til hektelukningen.

8. Midtdel, eller «center gore» som den heter på engelsk. Midtdelen har forskjellige høyder, avhengig av behåens konstruksjon. Ofte er den større, som i illustrasjonen her, men andre ganger utgjør den bara en liten del, dersom behåen har dyp utringning og mangler stoff under buen. På enkelte bh har midtdelen også en vertikal midtsøm, avhengig av skjæringen.

9. Opphøyd nederkant. Noen behåer, vanligvis de med bøyler, er nederkanten på behåen en oppsvingt eller v-formet skjæring midt foran. Dette gjør det mer bekvemt når du sitter, eller dersom magen ligger høyt. Det fører også til at bøylen virkelig kan sitte tett inntil brystbenet, slik at støtten til bysten blir optimal.

10. Bøyle/bue dersom behåen har bøyler. Bøylebåndet/buebåndet kalles den «kanalen» bøylen er sydd inn i. Det finnes også behåer som bare har bøylebånd men ingen bøyler.

11. Cupsømmer. Cuper finnes i mange forskjellige konstruksjoner og skjæringer. Det vanligste antallet er 2-3 deler hver, men de kan også ha flere. Sømmene kan være vertikale, horisontale, diagonale, rette eller buede, eller også en kombinasjon av disse. Formpressede cuper mangler sømmer og består i stedet av to hele deler.

12. Ring og spenne til regulerbare skulderbånd. Disse kan også sitte foran på enkelte-modeller, men det vanligste er at skulderbåndene er regulerbare i ryggen, da skulderbåndet går lengre ned bak og gir større fleksibilitet. Ulempen med skulderbånd som reguleres foran, kan være at spennen kan havne midt oppe på skulderen, avhengig av hvor lite eller mye du trenger å regulere båndet og hvor lang du er.

13. Spissen (apex). Det området på en bh der skulderbåndene møter cupene.

14. Armhulene. Disse har forskjellige høyder på skjæringene, avhengig av bh-modell.

15. Utringningen. Dette er egentlig ikke en del av selve behåen, men gjelder området på kroppen ovenfor bysten. En bh påvirker hvordan utringningen ser ut, avhengig av hvordan den løfter eller støtter bysten.

16. «Cradle». Den delen som ligger nedenfor og rundt cupene. Da «Cradle» ikke er vanlig å bruke på norsk, kalles dette med andre ord f.eks. «forstykke», eller «under bysten».

17. Omkrets (båndmål) er hele lengden på behåen, det vil si omkretsen rundt hele kroppen.

18. Justerbar hektelukning. Vanligvis er denne justerbar med 3-trinn i bredden. Høyden kan variere. Ofte når det snakkes om hvor bred en rygg er, handler det om hvor mange hektelukninger som finnes i høyden.

19. Skulderbånd kalles også bh-stropper. Disse varierer i bredden på de forskjellige bh-modellene. Finnes med eller uten stretch, med eller uten vattering. De fleste er regulerbare bal, men det finnes også de som reguleres foran. Det finns også ikke-regulerbare skulderbånd.